Det går seg til, men det går så forbanna trægt!

Ikke så mye å skrive hjem om egentlig. Labert sinn for tida, men prøver å tenke positivt. Skal til legen i morra. Ser ut til at jeg må ut i en eller annen form for gradert sykemelding igjen, men har det så helvetes travelt på jobb, Akk ja - jeg er jo ikke uunnværlig. Søvnen slår helt krøll på seg, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Trad. medisin virker ikke, så nå er jeg egentlig åpen for det meste (nesten...).

Skal søke om psykomotorisk fysioterapi, men de sa legen måtte skrive mer utfyllende henvisning om jeg skal ha noen sjanse til å komme inn på de første månedene. Jeg er så utålmodig, jeg vil at ting skal skje nå! Og da kommer frustrasjonen.

Hjemme har vi begynt med kvistlakken. Stor jobb med alt brystpanelet, så blir det ut og kjøpe maling. Noe lyst det er helt sikkert. Og halvblank panel på kjøkkenet (hvit?).

Er det lengselen etter hvite rom og hvite laken som gjør seg gjeldende (spooky).

Mari har fri i dag og er i full gang med lakkinga. Det blir et salig rot når bokhyller skal ryddes ut av og fjernes. Utrolig hvor mye rot en slik seksjon rommer. Så er kluet ikke bare å flytte på rotet, men faktisk rydde samtidig (Jada Hummelvold).

Oppussingslånet skulle være klart til i morra, så da blir det tur til Ikea (hvis jeg finner noen som kan kjøre).

Nå krever livet meg fullt og helt så avslutter her
Ingunn

Søvlnøs i Trondheim...

Det har vært ei lang natt, og nå må jeg finne på noe nytt med denne insomniaen. Den forstyrrer dagene mine så desperat.

Har tatt mine siste benzo-piller- de virker ikke likevel- gjør meg spill våken. Det samme med tankefeltterrapi, blir aldeles ikke søvnigere av det. Meditasjon er jeg rett og slett ikke god på, det er så fullt av tanker i hodet mitt. Avslapningscd-er har heller ikke fungert.

Så sitter jeg her da lys våken og blogger klokka 05.00. Forøvrig har jeg dratt på jobb, for jeg gadd ikke sitte hjemme når pc-en er ute av funksjon (avglemt regning).

Tenkte litt på psykomotorisk psykoterapi. Har noen erfaring fra det?
Gestaltterapi - hvem driver med det i Trondheim?

Jeg lever ellers ganske normalt. Jobber. Trener litt lite, men har hund, så jeg går tur. Er lit dårlig på detsosiale (jeg er så trøtt). Drikker litt rødvin i ny og ne.

Andre forslag mottas med takk og takk.

Handlingens time er kommet - æ pusse opp!

Æ ska puss opp!
Har årna med refinansiering og ska mal, legg gulv og kjøp nytt kjøkken!

Det er ikke noen liten ting! Jeg har utsatt det i tre år...
Nå blir jeg pusha på av søstra og ungene. Det vanskelige er logistikken i det hele hva gjør jeg først? Jo, dro på Ikea onsdag og kikka på kjøkken. Tror det blir bjørk fronter, faktum kjøkken.

Så må det males først: Både vegger og brystpanel. Så da må jeg til pers med kvistlakk først..det blir litt av en jobb. Jentene skal heldigvis hjelpe til. Men jeg gruer meg for kaos. Gammelt kjøkken skal ut og nytt skal inn. Gulv (pergo) skal legges. Midt oppi det hele vandrer en hund.

Tror malingen får komme først. Så kjøkken og så gulvet til slutt. Må ha hjelp til kjøkkenet og gulvet. Kjæresten til Lina og svoger får hjelpe. Så må jeg ha elektriker for å ordne et støpsel på kjøkkenet som ikke er jordet - ja oppvaskmaskin må jeg ha også. Den gamle ødelagte har stått der siden april....

Ellers går no dagan med jobb og hund og tur. Blir dårlig med trening utenom lufteturene. Har satt meg et mål om å komme igang med svømming en gang i uka. Så SKAL jeg begynne å synge i kor, men det målet har litt lenger tidsperspektiv - januar....

Sinnet mitt har hatt mørketid ei stund, men nå kjenner jeg at det letner. Så forresten ei elgku med kalv da jeg gikk tur i går. Majestetisk skue. Vi er heldige vi som bor nesten i en nasjonalpark!

Skolen går tålelig bra for begge jentene, tross noe ujevnt oppmøte. Lina er i gang med søvnrestriksjon. Et svært tøft opplegg der hun skal legge seg og stå opp til faste tider, minker en time for hver dag, helt til hun er på "rett kjøl". Da blir utfordringen å klare å holde døgnrytmen. Hun skal stå opp 07.00 og legge seg 22.30 hverdag som helg. Bryter hun opplegget må hun begynne helt på nytt igjen med to uker søvnrestriksjon. Men hun er nå motivert, men bekymrer seg for julaften og ikke minst nyttårsaften. Det spørs om det blir en sprekk da. For Lina som har forsinket søvnfasesyndrom er dette den eneste måten som kanskje hjelper, men det krever enorm selvdisiplin. Hun har ikke vært klar for dette før nå. Vi vet jo ikke ennå om det virker, men nå er hun klar til å prøve det som kan prøves.

Det er tomt i huset etter Tino, men vi begynner å venne oss til det. En av de første nettene etter at han var borte gråt Nikki. Det er helt sant. En hjerteskjærende uling, hun forstår nok mer enn vi aner.

Ha en god dag alle!