blod, håp og tårer

Det nærmer seg solsnu igjen.

Jeg som ikke har foreldre levende igjen har ikke tenkt lenger enn at min biologiske far da må ha en interesse av å treffe meg - har gitt opp nå the dream catching events, I´m over the rainbow. Du verden hvilken energi slikt kan tappe.

Vi treffes vi nå fire søstre + Anne Grete. Det er stort! Jeg har fire svært forskjellige søstre og jeg klarer å glede meg over det! Det er stort! 5 søstre på ett brett. Vi har ikke så mye tilfelles i hverdagen, så det blirt mye på en gang. Ellers i året er vi på sms.

Tenker mye på hvordan fedre kan klare å ikke å forholde seg til sine egne barn. En generasjon må ha gått tapt! Strukturelle mekanismer i samfunnet har laget situasjonen, men det fritar ikke enkeltindividet for å handle! Men som du sier Betty, jeg maser ikke

Grunnen til at jeg tar opp dette nå, er selvsagt det presset jeg føler nå mot å "være der" for mine søstre. Ting er uavklart og det virker inn..........

Mari har malt alle vegger, så vi er godt i gang, men jeg har bestemt at vi utsetter resten til etter jul - blodtrykket gjør at jeg må senke ambisjonene. Men kromkak ska lages!

Hva gjorde mor og far? I mitt tilfelle var jeg alene med min mor til jeg ble fem. Hennes lykkeligste år, sa hun til oss. Jeg var midtpunktet i tilværelsen.

Men gir det robusthet til å møte de det som kom? (ikke du Martin)