livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

This is a blog that (till now) is about life, hope and love. My everyday experiences as a human being, struggling with warious matters in life, but also moments of happiness, good things in life. Ingunn

Saturday, October 28, 2006

Til Handling!

No har jeg gremtes lenge over hvordan det staar til paa hjemmefronten s. rent praktisk. Har i mitt stille sinn tenkt paa Hummelvold og kaoskontroll......good greef!

Gikk til handling> oppsokte min lokale bank og sa jeg trengte penger til oppussing. Overrraskelsen over alle overraskelser, det var greit.

Paa bakgrunn av tidligere snipsildtendenser hos denne saksbehandleren \ *dette er vaare penger du skalter og valter med, ikke komme her og ikke komme der.

Ingunn troppet i gaar opp klar og fast i holdninger og framforsel! Psyket meg opp forst, fikk skulderklapp av kolleger etc. Men den dama har dukket meg kraftig for, da jeg var ny/enslig og trengte bankhjelp. No var tonen snudd , handler det om meg eller henne

Whatever> No blir det maling av stue og kjokken, gulv stue og kjokken samt kjokkeninnredning. Pugger Ikeakatalogen no, for aa faa budsjettet til aa holde. Hjelp faar jeg av sisterfamilien og kjaresten til Lina> Kim som er bygningssnekker.

Verden er rar no som Tino har vandret. En ting er at det er tomt her, men i gaar natt var det tungt. Nikki graat / lange hulkende ul. Lite hjalp. No var hun blitt klar over at Tino aldri kommer tilbake. Dyr har stor innsikt i livet, mer enn vi tror.

Nikki krever mye oppmerksomhet og er i tillegg i den verste royteperioden. Det er et puslespill aa faa til nok omsorg rundt henne naa som jeg jobber saa mye.

Det er vinter i Trondheim i dag, men det blir til 30 cm slaps, bli blaut da, men maa jo ut likevel.

Neste uke blir tilbragt med observasjon av en skole i Trondheim / spennende.

I kveld blir det TP og taco her, hvis Lina klarer aa vaakne.

Ha en riktig god dag alle!
Ingunn

Tuesday, October 17, 2006

Det siste døgnet til Tino

Så er avgjørelsen tatt. I morgen klokka 17 har vi time hos dyrlegen. Tino, 15 år skal få slippe. Det var ikke annet å gjøre. Han er nesten blind, stiv i et bein. Og han er urenslig, skvetter overalt hele tiden.

Men Tino - du vil aldri bli glemt. I 1991 da vår kreftsyke far ble enkemann, ble du hentet i Sverige. En stor trøst og en god venn. Du var med overalt. Du ble godt kjent på kreftavdelingen også. Så ble det Anne Grete som ble hundemamma i 1992, da faren vår døde. I 2003 kom du til meg. Min lille niese var allergisk mot deg. Det ble forsøkt med omplassering, men ingen ville ha en så gammel hund. Nå har du levd sammen med Nikki og meg på overtid i tre år. Mari og Lina tar det tungt. Du og Nikki har hatt det fint sammen - en stor og en bittteliten. Vi har nok blitt et kjent syn i nærmiljøet - jeg med en hund i hver hånd, store hvite Nikki og lille revebrune Tino. Alle som traff deg trodde at du var en hvalp - så liten og kjempesøt. Som den største selvfølgelighet la du deg godt til rette i nærmeste seng når du fikk anledning. Du har aldri hørt særlig godt....

På tur var du en utfordring. Hannhund som du er, og bitteliten, skulle hvert gresstrå tisses på - det tok laang tid. Utfordringen var ikke at du stakk av, men at du brukte så lang tid på å komme. Det var å gå hundre meter og så stå å vente på den lille brune lodotten.
Da du var hos Anne Grete var du stor trøst i sorgen og fikk sove sammen med henne. Det beste du vet er å kroe deg i et fang eller i ei dyne. Kresen i matveien har du alltid vært. Favoritten er leverpostei og så makrell i tomat. Det skal du få i dag..

Det blir en rar ettermiddag og kveld. Begge ungene kommer og tårene triller nok hos oss alle tre.

Jeg orker ikke skrive mer nå, det gjør vondt. Samtidig er jeg lettet. Du har ikke et godt hundeliv nå.

Tuesday, October 10, 2006

Back to basic

Jeg er kald innvendig i dag, men vet ikke hvorfor. Dagene går som normalt, hva nå normalt er....
Klarer ikke unngå å være hønemor. Skuldrene heiser seg opp til øreflippene når mine to store kjære trår feil eller havner i maktesløsheten. Så nøster jeg og orger da for å få ordnet opp. Offentlige kontorer kan vær et mareritt - ikke nødvendigvis fordi menneskene er uvennlige, men fordi den ene handa ikke vet hva den andre gjør og ansvaret skyves fram og tilbake. Det er en erfaring flere enn jeg har ser jeg på nabobloggen.

Travle dager på jobb. Kommer hjem og så er det daglige rutiner med hundevask, hundetur osv. Vi har hatt noen fine TP-kvelder jeg og ungene, vi er gode på faktakunnskap ;-). I går var begge hos meg og laget pizza, sent - jeg gikk og la meg før den var ferdig. Våknet til et ganska salig rot og to sovende "englebarn". Nåde den som ikke har ryddet til jeg kommer hjem - skal ringe inn advarsel i god tid :-).

Slutten av uka skal jeg ha høstferie. Foreløpig ingen store planer, får se hva som dukker opp. Høstværet er i hvertfall fint!