livet, håpet og kjærligheten - life, hope, and love

This is a blog that (till now) is about life, hope and love. My everyday experiences as a human being, struggling with warious matters in life, but also moments of happiness, good things in life. Ingunn

Friday, June 30, 2006

Diagnose: dyktig - et samfunnnsproblem?

Nå har jeg lest - og lest om en bok jeg vil dele litt av. Dere finner mer informasjon om den på www.psykiskhelse.no

Unge (og ikke så unge) kvinner er overambisiøse og mange presser seg selv så hardt at de blir syke. Dette er faktisk et samfunnsproblem, hevder svenske Jennie Sjögren og Tinni Ernsjöö Rappe. Sammen skrev de boken «Diagnose: Dyktig» etter å ha slitt seg ut som journalister i Svenska Dagbladet.

"Diagnose:dyktig" er en håndbok for de av oss som føler at vi aldri gjør nok eller er bra nok og for alle andre som burde bry seg. Det er en lettlest og faktaspekket bok om unge kvinners levevilkår i dagens samfunn. I den den norske utgaven finner man en god del informasjon om lønn, sykefravær, kvinnenettverk, annen relevant litteratur.

I boka finnes også en artikkel som oppsummerer noen gode råd for et sunnere liv:

Åtte frø for et bedre liv

1. Slutt å jage etter å bli en som ikke finnes. Ikke sammenlign deg med summen av andres prestasjoner. Er alle så dyktige på alle områder som de virker, eller er det bare noe du tror?

2. Jobb videre med selvfølelsen din. Kanskje behøver du å ta tak i ryggsekken fra barndommen gjennom samtaleterapi eller kurs. Med en bedre selvfølelse våger du å si nei uten å kjenne skyldfølelse.

3. Ydmykhet er å erkjenne sin begrensning, men også å våge å snakke om det man er god til!!Hvorfor skal du alltid unnskylde deg og dekke over når du får anerkjennelse?? Si heller bare «takk». Øv deg på det! Våg å be om bekreftelse når du syns det er noe du fortjener anerkjennelse for.

4. Livets trehjulssykkel må være i balanse! Menneskets energi må fordeles jevnt mellom tre bestanddeler; familie, fritid, arbeid. I mesteparten av livet bør alle tre deler vies like mye omsorg. Da er livet i balanse.

5. Snakk om alt! Vi må være bevisste på å snakke sammen, ikke bare om overflatiske ting, men om hvordan det virkelig er. Mange er så redde for å lette på egne indre spenninger at de kvier seg for å spørre andre: «Hvordan har du det?»

6. Gå ikke forbi konflikter. Den som biter tennene sammen, slutter å være kreativ og blir syk. Både i familien og i arbeidslivet går det som oftest an å snakke om konfliktene.

7. Stikk av fra alt sammen! Ingenting blir noensinne helt ferdig. Det finnes alltid fotografier som skulle ha vært sortert, og verktøy som skulle ha vært ryddet bort. Men det hjelper ikke å tenke på det man skulle ha gjort, når man uansett ikke kommer til å gjøre det …

8. Vi deg til ettertanke og åndelighet. Det går ikke an å springe gjennom livet uten å gi plass for spørsmål som «hvor hen?» og «hvorfor?». Men regn ikke med å få svar på dine eksistensielle spørsmål.

(Råd fra Tomas Danielsson, arbeidslivskonsulent som i boken betegnes som Nordens største folkeopplyser i psykisk arbeidsmiljø)

Wednesday, June 28, 2006

Møter med livet - observasjoner og samtaler


En av mine største gleder om sommeren er å plukke markblomster. Dette er
prestekrage og blåklokke og bildet er tatt av Egil Michaelsen.

Det finnes så mange typer møter. Møter er en del av min hverdag i jobbsammenheng. Men her tenker jeg på andre møter, litt mer tilfeldige møter - som gjør noe med deg.

Forleden helg hadde jeg en opplevelse i "hagen" min. Vi har benker på uteområdet vårt, og jeg bor jo i et område med mange nasjonaliteter. På benken satt 4-5 jenter i 9-10-årsalderen. Alle kurdiske. Så setter de i gang med å synge: norske barnesanger Du lille solskinn som titter inn i gjennom ruten i stuen min...++.

Jeg blir rent rørt. Og de prater ivrig seg i mellom underveis på kurdisk. Så kommer Barn av regnbuen. Vakkert...

Et annet møte som observatør hadde jeg på bussen hjem. 4-ern går til vår store drabantbypå størrelse med Hamar by. Jeg legger ikke spesielt merke til at det er andre nasjonaliteter, det er jeg jo vant til. Setter meg sliten ned på vei hjem fra jobb, på et sete. Inn kommer en strålende vakker jente. Jeg tror først hun er latin-amerikansk, hun samtaler først på norsk med to afrikanske gutter. Så ser hun en dame som sitter bak meg som hun kjenner. Jeg forstår etterhvert at hun som kom på bussen er iransk. Damen hun samtaler med på NORSK er kurdisk-Irakisk. De fører en samtale om hverdagslige ting. Men også om hvordan den politiske situasjonen påvirker dem. Det foregår som sagt på norsk. Situasjonen i Basra er så spent at det er uaktuelt å møte familie der nå. Den iranske kvinnen er redd det politiske systemet i Iran(mudja hedin) skal få for stort fotfeste i gjenoppbyggingen av Irak.
Ikke snakk til meg om at innvandrerkvinner ikke er bevisste!

Så møter jeg en stråle som har vært i arbeidshverdagen min en stund. En person som klarer å møte meg og mitt komplekse sinn - som viser seg å være en beslektet sjel....setter jeg stor pris på!

Har også hatt en god og produktiv/krevende arbeidsdag - det har vel mange i både hus og jobb. Men det er mange dager der energien er ganske tappet ja.

Livskraft:
Hvordan frigjør vi den. Jo, ved tankens kraft, men det er da så mye som forstyrrer...(Betty: Ja slå av mobiltelefonen)
Okei, hva så:
- tenke nytt
- tid til å finne ut hva du vil
- tid til nyte hva du har

Så går jeg til Røros-oppskriften:
Ta ett ark. Del det i fire ruter.
I hver rute
"Jeg må", "Jeg bør", "Jeg vil" og "Jeg kan". Så er det vårt ansvar å prioritere (jeg vet av erfaring at det er vanskelig ja!)

Men ta en timeout:
* Rydd tid til deg selv
* Gjør noe du har lyst til
* Oppsøk stillheten
*Skriv ned det som faller deg inn
* Lytt til musikk
* Vær ute i naturen
* Bruk sansene
* Les inspirerende bøker!

Og lytt til din indre stemme. Så enkelt og så vanskelig!! Hva lengter du etter hva tenker du på...
De nære ting?

Musikk, kommer nok jeg tilbake til som min frigjørende kraft. Og det å klare å være kreativ på MINE premisser. Det er en lang vei...

Til syvende og sist er jeg en liten mygg i hverden, men liker å tenke at jeg kan gjøre en liten forskjell...

Ingunn, i morgen 44 år....

Sunday, June 25, 2006

Sitter i mitt lille rom hører regnet slå....


Ja, 12 grader og regn! Men ut på tur (nesten aldri ;-) ) sur. Hundene må ha sitt må vite. Nå er det litt ekstra styr, for Nikki har løpetid, og Tino har hormoner som slår salto stort sett hele dagen, og pistrer.... Han slipper jo ikke til. Både fordi Nikki ikke er interessert og fordi han ikke når opp stakkar...

Rolig i dag. Har vært hektisk uke. Ikke bare bare å jobbe 100% i tillegg til andre forpliktelser, nei. Men storartet å være på jobb da. Torsdag hadde vi panorama utsikt ut mot Munkegata til musikk, teater og alle de kongelige. Ikke at jeg er noen dedikert rojalist, men artig lell. Noen fordeler har det å jobbe midt i byen.

Fruktbart møte ang. den eldste. Forhåpentligvis får vi til et bra opplegg til høsten. Og hun er SÅ motivert! Vil bli arkeolog (det har hun snakket om siden hun var 10 :-) ). Ingen ting er umulig!

Yngstejenta er alene. Kjæresten har fått jobb og reiser rundt i landet på oppdrag 1 måned framover. Så nå er begge jentene mye her hos meg. Bedre plass vettu, også trekker hundene. Også får de jo maten da, og jeg blir flinkere til å spise rgelmessig! Hører dere Røros! Syns det der er vanskelig når jeg er alene. Det blir ofte å hoppe over frokosten. Lunsj på jobb. Og så eventuelt sen middag (eller brødskive). Ikke bra!

Størstejenta har vaska huset til helga - OG ryddet i skap. Hun skulle hatt premie! Så nå har jeg vært å kjøpt Morgenbladet og Dagbladet og bare kulern..

Har egentlig lyst til å gå på kino å se Neil Young-filmen "Heart of gold", får se.

"I love to love" med Tina Charles, spiller de på radioen nå. Skaper minner om en annen tid. Hvor blir årene av. Tror jeg holder på å eldes ja. Mimrer masse. Om ei uke (29.) er jeg 44 år, men føler meg som en 17-åring.

I biografiforskning (som jeg holdt på med i hovedoppgaven min) bruker man begrepet "fullfillment". Det betyr at man har forsonet seg med at livet ble som det ble, på godt og vondt. Har nok en vei å gå for å komme dit. Men liker tanken.

Det er nok en sannhet i det at man til en viss grad kan velge hvor lykkelig man vil være. Men: Og det mener jeg, dette må aldri gjøre at man ikke kjemper mot urettferdighet og undertrykkelse.

Vil avslutte med noen ord fra Kahlil Gibran om det at vi ikke kan leve våre barns liv. De har sitt hus i framtiden, der jeg ikke kan nå dem. De må selv finne ut hva de vil ha med seg inn i sine hus, inn i sine rom:

Og en kvinne som holdt et barn mot brystet sa,
Snakk til oss om barn
Og han sa:
Deres barn er ikke deres barn
De er livets sønner og døtre med egne lengsler.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.
Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke.

Dere kan gi dem kjærlighet, men ikke deres tanker.
For de har egne tanker.
Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler.
For deres sjeler bor i morgendagens hus,
som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer.
Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.
Dere er de buer som deres barn blit skutt ut fra som levende piler.
Bueskytteren ser merket på evighetens sti,
Og Han bøyer deg med sin krqaft, så Hans piler skal fly langt og fort.
Vær glad over å bøyes i bueskytterens hånd,
For slik Han elsker pilene som flyr,
elsker Han også den trygge buen.

Å være en god mor er forferdelig vanskelig, og kanskje så uendelig lett. Jeg ser tydelig at det er noen overleveringer jeg har gjort uten å vite om det, ting som jeg har fått og som har fulgt oss fra generasjoner tilbake. Det viktigste tror jeg er å tore å være seg sjøl. Vi har med oss foreldrebudskap nedarvet og fra forventninger rundt oss. Jeg har vist mine barn at jeg er et menneske med følelser. Samtidig er det så viktig at de følelsene ikke må binde dem til å gå inn på veier som ikke er deres egne. Da må jeg hjelpe dem ved å gi dem tillatelser til å bryte med mine budskap, dersom de mener det er riktig for dem. De må tenke selv, få lov til det, de må finne ut hva som er rett i deres liv. Jeg må erkjenne at de aldri kan gå min vei, for de har sine egne veier å gå, og det er veier hvor jeg ikke alltid kan følge dem. Så må jeg la dem gå når den dagen kommer. Og hvis jeg slipper dem da, vil de kanskje av og til komme og ta meg i hånden og være nær meg.

Med ønske om en fredelig og meningsfylt søndag.
Ingunn

Thursday, June 15, 2006

Bitt av listemanien?



Denne er selvføgelig kopiert og stælt. Fra hvem? Den florerer på svært mange blogger.
Punktene med fete typer er ting jeg har gjort, de andre har jeg ikke utsatt meg selv for – ennå.

Gått på kino aleine. - Nei, men har planer om å se Neil Young: "Heart of gold" alene denne uka

Drukket deg full aleine. - Har nok det ja, hva skal man gjøre da, når man er alene....

Hatt sex med meir enn en person samtidig. - Nei, den anledningen har ikke bydd seg (tulla)

Kræsja en bil. - Faktisk ikke

Hatt en kjæreste i meir enn to år. - Ja, da

Pussa opp en leilighet. - Ikke alene, dete har jeg hatt planer om veeldig lenge nå....

Betalt TV-lisens. Ja, men det er lenge siden ser jeg på purrebrevet...

Fridd eller blitt fridd til. Ja

Tatt en HIV-test. Vel; er blodgiver, så hvis dete teller..

Skaffa deg en piercing. Ja, hvis hull ørene teller med

Blitt arrestert.

Hatt minst èn one-night stand. Ja (rødmer)

Sunget karaoke på offentlig sted. Å ja da (rødmer)

Lært deg førstehjelp. Hmm, nei

Lært å stryke ei skjorte. Har gått husstellinje må vite

Laga en festmiddag for meir enn 10 personer. Ja, konfirmasjonsmiddag

Laga en romantisk middag for to. Det har vel hendt

Holdt en tale for meir enn 30 personer. Ja

Kjøpt din egen dobbeltseng. Nei, men har tenkt det ja..

Gitt penger til et veldedig formål. Stadig vekk..

Gått på bar med foreldrene dine. Hadde med mora mi på utdrikkingslaget mitt jeg..

Vært forlover i noens bryllup. Nei

Hoppa i fallskjerm. Nei

Skutt med luftgevær. Nei

Vært på homsebar. Nei

Melka ei ekte ku. Ja, i Lensvika

Skaffa deg et kredittkort. Stadig vekk....

Hatt sex i et fly. Ha,ha, nei - flyr ikke så ofte at behovete har vært der :-)

Svømt med delfiner. Nei

Vært i slåsskamp for å forsvare noen. Nei - er konfliktsky..

Vunnet penger. 4000 kroner på "Måltips"

Hoppa i strikk. (Nei, men jeg har hoppa strikk!)

Dyrka og spist egne grønnsaker eller urter. Å ja da, har til og med hatt potetåker i blokk-hagen :-)

Skifta bleier på en baby. Ja, har hatt to

Blitt full på champagne. Å ja da, hvertfall musserende vin

Hatt matkrig. Nei!

Invitert en vilt fremmed med på date. Det er et definisjonsspørsmål....

Kopiert rumpa di på en kopimaskin. Nei

Bedt om unnskyldning – og meint det. Ja!
Scora mål. I håndball

Følt deg 100% lykkelig. Stundene har vært der :-)

Skaffa deg en tatovering. Nei

Kjørt motorsykkel. Nei

Stjålet et gateskilt. Nei

Gått måneskinnstur på stranda. Ja

Hatt kjærlighetssorg i over ei uke. Huff ja, men det er lenge, lenge siden

Holdt senga i en heil dag uten å være syk. For utålmodig til det...

Kyssa i regnet. Ja

Blitt dumpa over telefonen. Nei, men har dumpet (flaut)

Lakkert en bil. Nei

Blitt avbilda i ei avis. Ja da

Vært med i en film. ikke som jeg vet..

Gått uinvitert på fest. Tror ikke det

Hatt sex på jobben. Hmm. Nei..

Bakt kake fra bunnen av. Ja

Ligget i narkose. Ja

Fått blomster helt uten grunn. Ja, men hva menes med uten grunn. Har jo fått markblomster!

Strikka en sokk. Søtten, nei, men har prøvd. Får ikke til hælen

Opptrådt på en scene. Ja - i flere sammenhenger: kultur, politikk, jobb

Spist blekksprut. Ja, men smakte gummi

Hatt sex med noen fra et anna land. Nei

Kjøpt egen leilighet/eget hus. Ja

Dansa naken hjemme i stua. Har ikke følt behovet

Sett Kongen i det virkelige liv. Ja da

Vært jordbærplukker. Ja, i Lensvika :-)

Sydd noen sting på kroppen. Ja

Knust noens hjerte. Hmm..

Fått sparken fra jobben. Nei

Og det var sannheten om livet mitt......

Wednesday, June 14, 2006

Hva sier empirien - går det bra til slutt? Ting og tang om livet og sosiologien

Skal det ingen ende ta?

I morres kimte det på døra: Arbeidsfolk. Jeg hadde sett at de gravde utafor her, og har meldt fra om dam foran kjellerbua.
Så tramper de inn klokka åtte i morrest! Har ikke fått en eneste telefon fra Ringveien borettslag om dette, ikke en eneste lapp i postkassa! De skal spyle rørene må vite!
Må, bare dra på jobb tross alt, sier hundene ikke biter :-). De sier det er greit, skal låse etter seg....

Vel, grei dag på jobben. Normal sommertemp (ti grader) har ankommet stiftsstaden. Forberedelser til krevende møte med ungdommer i morra kveld.

Glemte å nevne det. Var på legevakta med Nær i morres - førte ordet, fikk time til fastlegen klokka to, Nær gikk ikke dit. Felte noen tårer, men nå er jeg bare sint. I ferd med å bli kynisk?
Jeg bare spør?

Vel, kom hjem klokka fem. Stille i huset. Min ene gamle hund har vært dårlig - det vises.
Så ser jeg det: Kjøkkenbenken står midt på gulvet, jeg oppdager snart at det ikke fins vann i huset - det er stengt!!! Hvordan kan de gjøre det uten å gi meg beskjed ??(skal slutte å klage snart - har henta vann hos naboen).

Fikk skritt-teller i gave etter foredraget på Fosen i går. Så i kveld fikk hundene en (litt) lang tur. Har gått, skal vi se, klokka er 21.11: 7895 steps, så står det igjen en sen kveldstur. Bør gå 10 000 steps minst hver dag sies det - kommer ikke opp i det i dag. I morgon, i morgon..

Så er det Tyskland - Polen i bakgrunnen - og jeg leser Samtiden fordi Pål Veiden har skrevet en artikkel om faget mitt - sosiologi der.

Veiden mener faget trenger en Utføringsbok, fordi faget blir et redskap for staten (kommunen - føler meg litt truffet..), og at behovet for selvrefleksjon og de "gode fortellingene" kommer for sjelden. Hvilke historier er det vi bringer videre? Og : Er vi matnyttige, eller: er vi bare det?

Interessant. Samtidig ser vi at fagbøker i samfunnsvitenskap eller konsulentvirksomhet er big bisniss. Og, det er ikke bare bra det som gis ut!

Veiden tenker at en Utføringsbok (ideen er tatt fra Arvid Fennefoss) skal være noe å tenke over når vi selv tenker som om innføringsbøkene var sanne. Med Utføringsboken i bakhodet, kan vi tenke at den er et omsorgsbidrag overfor studenter (utførere), den pleier deres litt urolige, men liberale sjeler, gir dem litt av Vestens dårlige samvittighet. (Har han ikke lest Martinussen??)

- Og det er et krisetegn. Mange sier sosiologi er en krisevitenskap: Faget handler om overgangen fra det tradisjonelle til det moderne samfunnet, med alle de samfunnsmessige kriser som oppsto. (Se f.eks Habermas, Giddens, Bourdieu).

Veiden mener samfunnsfagene er på vei til å bli mer en bransje enn en ny og spennede vei mellom den naturfaglige og den humanistiske tradisjon, mer selvfølgelig. Studerer man f.eks amreikanske innføringsbøker i sosiologi er de å sammenligne mer med håndbøker for biler, bare med flottere bilder. (Ja hva er det vi snakker om i lunsjpausen da..).

Giddens og Bourdieu har lært oss at vi skaper vår egen biografi, og i større grad enn før "shopper" vår egen identitet. Bidrar dette til å reprodusere ord og vendinger som virker tilfeldige?

Veiden mener litteraturen er preget av at sosiologer er kritiske, men de forstår ikke selv at de selv er maktspråket. (Noe å tenke over, ja). Det er beroligende å holde den utforskende, kunstneriske verden borte; den virkelige verden som viser hvordan mennesker forholder seg til hverandre på de mest forferdelige eller storslåtte måter! (Empiri dere! Det er vi flinke på :-) ).

Vi advares mot at formen blir metoden. At diskusjonen om metode blir en pliktøvelse man styrer unna, uten å innse at dette har videre konsekvenser!
Formen fryser empirien!, gjør den kvasi-tydelig, for det som ikke kan gripes, finnes jo ikke?

Artikkelen erogså kritisk til at faget blir staten bestiller, staten får, staten blir avkrevd handling. Sosiologien lærer bort forskjellen på stat og samfunn, men tar ikke skillet alvorlig.

Både formmessig og innholdsmessig lider sosiologien av redsel. Førstnevnet er angsten for oppløsning, for postmodernisme, for spåkfilosofi og alskens irrasjonelt som kan hindre faget i å bli ordentlig vitenskap. INNHOLDSMESSIG sliter faget like mye med empiri!: Sosiologer er redde for at ting ikke forholder seg slik man tror, at menneskesynet ikke stemmer, at innføringsbøkene ikke holder.

Ja, så er det vel ikke så ille å holde seg på empiriplanet da ;-).


Beklager denne noe utsltende øvelsen. den var nødvendig for meg.

God natt.

I morra blir Selma 5 år :-)

Monday, June 12, 2006

Og solen går sin gang...

Bare rask tur innom.

Det skjer mye rart nå. Full fart på jobb (fikk vite om at jeg skal ha et innlegg på Fosen i morraformiddag, det fikk jeg vite i morrest - så litt stress ja..).

Så har jeg masse rare tanker. En nær person vil være nær meg igjen, har det ikke så bra. Jeg blir litt i villrede. Hva gjør jeg nå? Hvor lenge varer dette? Hva vil jeg? Men, det man kjenner er jo trygt og godt - og det føles bra. Merkelig......... Klarer ikke skrive mer om dette nå. Det blir for nært. Dette må jeg uansett finne ut av sjøl.

Førte til at jeg ikke dro noe sted fredag - det kommer forhåpentligvis nye muligheter.

Det går en Nemesis igjennom livet, men forsøker å fortelle meg selv at jeg kan påvirke sjøl også! Men, av og til orker man ikke, og lar bare ting skje. Ikke bra i det hele tatt!

Hete i Trondheim i dag - sitter med vinduet på vid gap ut mot Munkegata. Ikke har jeg sovet i natt heller. Så det passet dårlig inn med forberedelser til innlegg i morra det da, men jeg kan jo stoffet, dessuten er det en lang båttur utover...

mandag 12. juni Ingunn

Thursday, June 08, 2006

Redda av gongongen...

Torsdag i dag, og tida har gått sakte den siste uka. Klarer ikke å legge vekk bekymringene, men nå løser noe seg i morra, for da kommer feriepengene.....

Har vært i en situasjon der jeg følte meg så helvetes lita, unner jeg ikke min verste fiende. Det er ille når personer som skal være "hjelpere" klarer å devaluere deg, knuser deg som en mygg. Jeg ble fysisk dårlig. Kastet opp.....Går ikke dit mer...que sera, sera....

Har lest om Søren Kierkegaard i dag. Han var den første som skrev om angst: "Begrepet angst". Her beskriver han angstens tvetydighet: på den ene siden en fiende som kan ødelegge et menneske, på den andre siden en venn som kan hjelpe oss videre. For Kierkegaard handler dette ikke om ytre farer, det kaller han frykt. Han er opptatt av den angsten som mennesket selv produserer og fremkaller når vi får øynene åpnet for de overveldende mulighetene livet byr på, samt det forferdelige faktum at vi i verste fall risikerer å mislykkes totalt i livet.

Angsten beskriver han som en form for svimmelhet som har som opgave å forhindre at vi synker ned i det trivielle og forspiller livet med tomt prat, travelhet og utsvevelser. Angsten opptrer som en undergravende uro som ikke lar seg overtale eller lure, men sniker seg innpå oss om igjen og om igjen. Siden det er umulig å slippe unna, er det vår utfordring å møte den ansikt til ansikt å lære oss å engste oss på den rette måten gjennom tillitsfullt å fastholde troen på at livet selv vil være i stand til å bære oss tvers gjennom angsten - uten å gå under i den.

Dette skrev Søren Kierkegaard for 150 år siden. Han så angsten som et individuelt anliggende med den oppgave å minne hver enkelt på ansvaret ved å være et menneske.

Dette er interessant lesning. Jeg tror også samfunnet rundt oss og alle de krav vi møter i livet har betydning. Summen av krav til oss sammen med en sårbarhet eller jeg vil heller kalle det en årvåkenhet overfor livet som noen av oss har. Vi tar ikke lett på ting, vi som møter angsten. Etter som den sniker seg innpå oss fra underbevisstheten, vil jeg heretter arbeide med å få et mer bevisst forhold til hva som utløser den. Da kan jeg møte den ansikt til ansikt. Det er livslang læring...

Så handler det i bunn å grunn om å ta livet på alvor. Få til en balanse mellom "output" og "input". Finne gleden! Fylle på med gode opplevelser! Bite livet i låret, som Betty sier :-).

Vi har sola og snart e det sommer!

Que Sera Sera
When I was just a little girl

I asked my mother, what will I be
Will I be pretty, will I be rich
Here's what she said to me.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

When I was young, I fell in love
I asked my sweetheart what lies ahead
Will we have rainbows, day after day
Here's what my sweetheart said.

Que Sera, Sera,
Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, Sera
What will be, will be.

Now I have children of my own
They ask their mother, what will I be
Will I be handsome, will I be rich
I tell them tenderly.
Que Sera, Sera,Whatever will be, will be
The future's not ours, to see
Que Sera, SeraWhat will be, will be.

Monday, June 05, 2006

Summer is coming, harvest in mind....music gives answers?

From Hank to Hendrix
I walked theese streets with you
Here I am with this old guitar
Doin what I do

I alwys expected
That you would see me through
I never belived in much
But I believed in you

Can we get it together
Can we still stand side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

From Marilyn to Madonna
I always loved your smile
Now were heading for the big devorce?
California style

I found myself singin
Like a long lost friend
The same thing that makes you live
Can kill you in the end

Can we get it together
Can we still stand side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

Sometimes its distorted
Not clear to you
Sometimes the beauty of love
Just comes ringin through

New glass in the window
New leaf on the three
New distance between us
You and me

Can we get it together
Can we still walk side by side
Can we make it last
Like a musical ride?

NEIL YOUNG

Saturday, June 03, 2006

Avstand kan gi reorientering - men "hver glædesstund du har på jord, betales skal med sorg" ?



Nå letner det, har fått avstand til ting og tenker klarere...(??).

Tre dager i København, jobbrelatert men også sosialt. Rart hvordan det påvirker oss å få sånt påfyll selv om det er slitsomt også.

Sitatet i overskrifta er Bjørnsons i stykket "Maria Stuart" i 1865. Han gikk visst igjennom en vanskelig periode da...

Kreative prosesser er krevende men veldig fruktbare. Bare det å komme ut av vante rammer og snu litt opp ned på ting. På Erhvervsministeriets Mind.lab fikk vi utfolde oss kreativt (se lego-bildet). Minner om at de jeg jobber sammen med stort sett er 50 +. Råartig :-).
God tid til å oppleve København også, både for de shoppinggale og for oss som har en svakere utgave av akkurat det genet....har litt med innholdet i lommeboka å gjøre også.

Har opplevd ting som gjør at jeg grubler nå, derfor sitatet. Mer kryptisk kan det vel ikke bli. Av og til får man aha-opplevelser..

Nå er det pinse og været innbyr ikke til bål og grilling akkurat. Blir spekemat + + her hos meg. Voldsomt til omsorg fra mine nærmeste nå plutselig. Forsøker å være glad for det. Blir litt i villrede her også. Gruble, gruble...

Forsøker å lære meg å leve med mine ups and downs. Jeg er ihvertfall ikke flat (ha, ha). Men da må jeg jo også lære mine omgivelser det - ikke lett!

Ha ei riktig god pinse alle!
Klem fra Ingunn