siste kveld på Røros

Som sagt en rar dag. Etter avskjedene i dag, følte jeg meg i en underlig stemning, nesten utmattet og sovnet og sov fram til middag. Etter middag tok jeg livet helt med ro - ingen trenig heller---bare en kort tur ut. Traff de andre etter bassengtid, dvs klokka 8.
Johnsenfam. må ta innover seg en ny sorg - råtrist, ikke minst med tanke på småguttene. Eldstemann spurte meg om moren og faren min, og jeg måtte nesten svare ærlig - at de var døde for mange år siden. Er du alene da?, sa J.Arvid. ....

Spilte til slutt kort med Tone og Mary - selbuwist som jeg tapte!!

Nå er det bare natta og pakkinga igjen her.

Søster A.G ringte nettopp - vi må ta tak i hundeproblematikken når jeg kommer hjem. Tungt - men det er livets gang det også. Tap etter tap..

God natt Røros!

Oppbrudd

Ei rar helg her på Røros. Oppholdet varer til mandag, men mange reiste fredag, noen lørdag og noen reiser i dag søndag. fire av 18 blir igjen til slutt. Skjønner at det er grunner til at folk føler de må dra hjem, men en underlig følelse med disse avskjedene. Vi har levd tett på hverandre i 4 uker, siste uka har det vært oppbruddsstemning i tillegg til at martnan har tatt mye fokus. Nå føler jeg at vi burde fått et oppfølgingsopphold om noen måneder. Dette ble for brått. Jeg har helt klart hatt nytte av oppholdet - i større grad i år enn i fjor av flere årsaker. Jeg har vært mer motivert. Det har vært med-deltakere her som har gitt meg mye! Det betyr mye å bli møtt på "sine" ting når det har vært naturlig. For meg har det vært for komplisert å forklare alle alt...Skulle nok hat en "seigmann"-seanse, ja. Ellers er det viktig at det har ikke skjedd de store forstyrrende hendelsene hjemme heller. Føler meg klart i bedre form både fysisk og psykisk - må fokusere på veien videre på så mange plan.....

Ellers har det vært mange trivelige pårørende her, jeg føler litt sårhet for at jeg ikke har fått til dette...hva kunne jeg ha gjort annerledes - alternativt: hvorfor har jeg ikke klert å bryte helt?? Livredd for å bli alene, ja. Ligger nok litt der. Men jeg vet da alt om hvor ensom man kan føle seg på tross av at man ikke er alene...

Det sitter noen hjemme som bare venter på at jeg skal komme hjem og ta tak i ting som nå har stoppet opp mens jeg har vært her. Dette må jeg jobbe med - det er her jeg hadde trengt en coach :-) - komme meg ut av fastlåste mønster. Jeg må bryte tvert og gjøre noe helt annet, kanskje..

Vel i går kveld var vi og følte på martnasstemningen siste kvelden. På kaffistugu var det buskspell. Herr og fru prøysenland storkoste seg og danset til Trønderbrura. H spanderte akevitt - og de to mannfolka ble riktig så gode busser:-) Vi hadde det fint vi tre jentene også. Kona til H og jeg har ganske mye til felles både faglig og ellers. Men du verden de to som har levd sammen i 30 år er jammen ganske forskjellige....Kom tilbake til "haben"akkurat i tide til et siste glass vin. Der var de fleste samlet og det ble mer "buskspell", gitar og sang - dette skulle vi gjort mer av tidligere gitt! (torde faktisk etter påtrykk fra Betty å prøve gitaren...Betty du tar ansvar igjen..). Det er ihvertfall helt klart at musikk MÅ være et av mine påfyllsområder.

Trivelige Johnsengjengen gir meg skyss hjem i morra - supert! Hadde grudd meg til tog og buss med all bagasjen. Så er det jobb i nye lokaler fra tirsdag. Gleder meg, men er spent på hvordan dette går. Nå må jeg holde meg på fotan i minst 6 måneder minst. Ja, det var jo en pessimistisk tilnærming. Skal forsøke å fokusere på MESTRING, men ikke på bekostning av helsa..

Vi får se..

Olav H Hauge har skrevet dette diktet som jeg syns rommer eksistensielle ting for meg:

Kom ikkje med heile sanningi
Kom ikkje med havet for min tørste,
Kom ikkje med himlen, når eg ber om ljos,
Men - Kom med et glimt, ei dogg, eit fjon,
Slik fuglane ber med seg vassdroppar frå lauget
Og vinden et korn av salt

Stille før stormen?

Ja, onsdag ja. 22.02 har det blitt.
Mari har overnattet, jeg har satt på døgnmåling av blodtrykk (jævlig men forhåpentligvis nyttig). Rolig dag, ble ikke med gruppa på tur. Delvis pga av apparaturet, delvis pga Mari, men antakelig mest fordi jeg ikke har lyst. Jeg får klaustrofobiske tendenser av å ikke kunne dra hjem når JEG vil....(Bør vel jobbe med detta).
Godt for Mari å få være her litt til, hun har slappet av og ble faktisk med i bassenget kl.6 i morges! Har også vært med til lunsj. Men også godt nå å ha resten av tida aleine. I kveld rykket det i ut-på-byen-muskelen. Ganske idiotisk med de remediene jeg har festet på kroppen. Men vi ska få i dag i mårå, og da blir det minst to andre damer med:-). Artig å se på folkelivet, og så får vi se hva det blir til... Har istedet spilt selbuwist med gjengen, tapte selvfølgelig....godt jeg ikke har så stort konkurranseinstinkt som visse andre :-).
Guttene har mast i ei uke om å få lage klubb og fikk tilslutt ja av kokken (det verste jeg vet forøvrig). Tok en titt inn for å se gutta i arbeid med potetskrelling, men hva ser jeg : 5 damer disker opp med matlaginga mens gutta sitter fornøyd og ser på. De ble vel servert også. Noen damer er seg selv lik! Hvor tar vi det fra? Det er jo ikke langt unna caset i Forum-teater - når gutta kommer stopper samtalen mellom damene og gutta får all fokus (sick). De er da trivelige, men dette er et så typisk mønster at jeg blir litt oppgitt....Det skulle vært en jevnere kjønnsfordeling ja. Restauratøren vår E. hadde sørget for at kjøkkenet hadde tilberedt en lekker kake til bursdagsbarnene, sunnmøringen og berkåkingen. Her viser vi hverandre omsorg, det er helt sikkert.
Under kveldsmaten ble det diskusjon om tannhelse og at det at dette ikke ligger under det øvrige hjelpeapparatet fører til dårligere tannhelse hos folk av flere årsaker. Frogner mener dette er en prioriteringssak. Da tenner jeg, hvor svart-hvitt går det an å tenke? Det er da søtten meg ikke alle som har MULIGHETEN til å prioritere. Du kan ikke prioritere blant penger du ikke har! Samtidig er det selvfølgelig mange grunner til at mange ikke går jevnlig nok til tannlegen - tannlegeskrekk blandet med dårlig økonomi gir dårlige odds! Dette gjelder ikke minst unge mennesker uten inntekt. Vel nok om det nå.
Vi begynner å kjenne på at det går mot slutten, mange fÅr hit pårørende i morra som skal være her hele helgen. Jeg har i hvertfall tenkt meg en tur på byen, så får vi se hva som skjer :-)

Ingunn

livet

tirsdag 21.02

Ja i dag har jeg hatt en fin, men slitsom dag, Er på rehab,opphold på Røros. I dag har det vært åpning av den 153 Rørosmartnan. 80 hesteekvipasjer fra inn og utland, og utrolig mye folk. Artig å være med på, men utrolig slitsomt også, blir en tidlig kveld.

Har hatt to døtre på besøk, den ene har reist hjem , den andre blir til i morra.

Krevende opplegg dette, både hard fysisk trening og så må vi sette ord på hva som er bagasjen vår også. kOMPLISERT. har tatt meg et glass rødvin nå etter å hørt på en sterk historie fra propellen her. Hun er et uvanlig menneske, så åpen, krever plass ganske naturlig, men du verden så interessant. og jeg kjenner meg igjen ja. Vi var fire som diskuterte hennes utfordringer. Jordnære pesoner som MÅTTe korrigere tendenser til å planlegge en mer eller mindre hyperaqktiv livsførsel. Hvorfa er alt så travelt. Jo fordi vi higer etter aenerkjennelse vi som har med oss en bagasje som har overbevist oss om at vi ikke er bra nok....De vet ikke hva de har gjort de som er medansvarlige for kaoset vi so familie befinner oss i. Kunne ønsket meg en praktisk coach som tok ansvar og ledet meg gjennom og ga meg tro på å komme ut av håpløsheten. Men hvor finner jeg en slik. Skjønner at jeg må ta ansvar sjøl, men når ansvaret til sammen blir uoverkommelig trenger jeg hjelp til å få en løsning på biter av dette ihvertfall, så innser jeg at Rom ikke ble bygget på en dag...

Sier foreløpig god kveld - trøtt

Ingunn 21,0206